Trygg og ansvarlig bruk av KI: hvorfor rammer er viktig

Kunstig intelligens er i ferd med å bli et hverdagsverktøy i stadig flere virksomheter. Likevel ser vi det samme mønsteret igjen og igjen – både i privat og offentlig sektor:

Mange bruker KI, men få har tatt stilling til hvordan det bør brukes.

Ofte skjer bruken ad hoc. En ansatt tester et verktøy her, en annen bruker det til tekst der. Det kan fungere på kort sikt, men over tid skaper det usikkerhet, ulik praksis og økt risiko. Ikke fordi teknologien er farlig, men fordi rammene mangler.

Teknologi er ikke problemet

De fleste virksomheter trenger ikke mer teknologi. De trenger:

  • klarhet i roller og ansvar

  • felles forståelse for hva KI kan og ikke kan brukes til

  • trygghet for at bruken er forsvarlig og etterprøvbar

Dette gjelder enten du leder en bedrift eller jobber i en kommune.

I offentlig sektor er dette godt forankret i nasjonale føringer fra blant annet Digitaliseringsdirektoratet og DFØ. Prinsippene er tydelige: mennesket har ansvar, KI skal være beslutningsstøtte, og bruken må kunne forklares i ettertid.

Men de samme prinsippene er like relevante i privat sektor.

Når rammer mangler, oppstår tre typiske utfordringer

1. Ulik praksis internt
Noen bruker KI mye, andre ikke i det hele tatt. Resultatet blir manglende fremdrift og kunnskap, ikke effektivisering.

2. Usikkerhet hos ledere og ansatte
Hva er greit? Hva er ikke greit? Når ingen har avklart dette, kan initiativ stoppe opp – eller bruken skjer i det skjulte.

3. Vanskelig å skalere det som faktisk fungerer
Når gode erfaringer ikke er satt i system, blir de personavhengige. Verdien blir værende hos enkeltpersoner, ikke delt i organisasjonen.

Rammer skaper handlingsrom – ikke begrensninger

Mange tror at rammer bremser innovasjon. Vår erfaring har vist det motsatt gang på gang.

Har vi gode og trygge rammer:

  • gjør det tryggere å teste

  • senker terskelen for involvering

  • gir ledelsen kontroll uten mikrostyring

I praksis handler dette om enkle, men tydelige avklaringer:

  • Hvilke typer oppgaver kan KI støtte?

  • Hva skal KI aldri brukes til?

  • Hvem har ansvar for vurdering og kvalitet?

  • Hvordan dokumenterer vi bruken?

Når dette er på plass, gjerne definert i en policy, kan KI faktisk tas i bruk der den gir verdi – i arbeidshverdagen.

Fra verktøy til praksis

De virksomhetene som lykkes best, starter sjelden med store strategier eller avanserte løsninger. De starter med små, trygge bruksområder.

Man utvikler ett felles språk og forståelse og strukturerer bruken fremfor individuell eksperimentering.

Det er her forskjellen mellom «å teste KI» og «å bruke KI på en ansvarlig måte» oppstår.

Forrige
Forrige

AI som katalysator for organisasjonsutvikling

Neste
Neste

Bruker dere AI – eller søker dere bare litt smartere?